KOKT EGG OG KAVIAR REDDA KVELDEN…..

Vi trives i byen. Etter en liten cachetur neste dag, er det tid for et lite glass i sola. Det er litt kald vind, men varmt nok til å sitte på utebar..

Det er trivelig på bobilplassen også. Vi har hele tida opplevd at det at vi er fra Norge, trekker folk mot oss. Mange har vært i Norge, og forteller om turer både til Vestlandet, Lofoten og Finnmark…det alle kommer innpå, er hvor dyrt det er hos oss. Alle nevner også den flotte naturen. Nabokjerringa og jeg strikker begge på sokker, og vi utveksler hæloppskrifter…….

Vi er ikke så ofte ute og spiser. Det er litt av sjarmen å planlegge middager og innkjøp. Jeg pakket med meg ganske mange middager og hadde i fryseren, og det er enda mer igjen av «lageret». Maten blir viktig for trivselen.

I kveld har vi bestemt oss for å ta middagen på restaurant. Den billige overnattinga gjør mye til avgjørelsen…..

Alle vinduene i den restauranten vi har valgt, har ulike motiver innfelt.

E

Her har vi fått øl og vin, og sitter og venter på maten.

Jeg spurte om de kunne servere glutenfri mat, det kunne de, sa de, samtidig som de viste til lista med allergener. Da jeg skulle bestille, fant jeg en rett som ikke hadde noen symboler for gluten. Potetene som hørte til retten var «kartoffelkroketter». Jeg pekte på det, og lurte på om det ikke var gluten i dem……neida, bare se på allergenene, ingen gluten…

Når maten kommer på bordet,er det tydelig at krokettene er rullet i griljermel. Jeg spør hva det er, det som er utenpå krokettene……Griljermel, svarer dama. Men det er gluten i det, og det kan jeg ikke spise, sier jeg. Hun slår ut med armene, og bare rister på hodet.

Så kommer det ei dame til, og jeg forklarer en gang til at dette kan jeg ikke spise. Ok. Jeg kan ta det samme som mannen da, foreslår dem. Han har bestilt pommes frittes. Jeg spør om de friteres i to ulike gryter….Detgjør de ikke…….Nei vel, da kan jeg ikke spise det heller, og må prøve meg med vanlig koke poteter da…. Det er greit, men da må jeg betale ekstra. Jeg protesterer svakt, men gir meg for ikke å lage mer bry…

Tallerkenen blir tatt ut, og etter ei lita stund kommer den tilbake med kokte poteter, pluss brun saus, som ikke hørte til retten…….Hva inneholder sausen? Jeg tør ikke spise dette.

Ei tredje dame kommer til. Hun spør hva som er i veien. Henviser til lista over allergener, og viser meg at det er ingen allergener i denne retten, som jeg ikke kan spise.

Jeg må da vise henne hva krokettene inneholder, og at dette ikke kommer fram på menyen……..Hun forlater bordet, mens ei lita ei, som ikke kan noe engelsk, gjør så godt hun kan for å være hyggelig….

Jeg ser sjefen bak disken, og ber om å få snakke med henne, alene, på et rom for oss selv. Jeg forkjarer problemet, og hun løper ut på kjøkkenet for å høre om griljermelet………

Vi har en hyggelig tone, og hun ser til slutt at det er feilmerking i menyen, og «legger seg flat». «Ich habe angst für das essen» og vil ikke spise, og sier: No essen, no zahlung. Hun er enig 👏👏👏👏

Tyskland har gitt meg flere sånne opplevelser, så det er med angst og beven jeg går på restaurant her. Det er ikke artig for gubben heller. Han kan ikke kose seg med sin mat, når han bivåner det jeg opplever…

Vi går til bilen, jeg koker egg, og har kaviar og tomater til. Lavkarbobrød under. 🥰 Endelig får jeg mat denne kvelden.

Om noen på cøliakisida vil følge vår reise i Europa, så er bloggadressen. farmorspaafunn.art.blog