6.-8.5. På nattmorgenen den 6.mai, er det ikke strøm på strømstolpen vi er tilkoblet, og det er iskaldt i bilen. Når vi skal gjøre opp for overnattinga, påpeker jeg at vi hadde EN hensikt med å ha strøm, og det hadde vi ikke fått………Vi frøs…..Hun slo av 5€ på leia, så vi betalte 20€ for den natta. Vi hadde fått dusjet og vasket klær, så vi var egentlig fornøyd.
Vi kjører videre med det for øye å finne oss en plass over helga. Sola skinner, og det ser ut til å bli en dag med litt mer sol og varme enn vi hittil har opplevd. Etter ca 40 minutters kjøring, finner vi det vi alltid søker i Moseldalen: En plass bare noen meter fra elva, vi er kommet til Ediger -Eller.
Det ser tett ut mellom bilene, men vi får en akseptabel avstand til våre naboer, og slår oss ned. Prisen er heller ikke noe å utsette på, 11,5€ pr døgn, m strøm.
«Han ryk opp med solskinn», og shorts og solhatt kommer fram. Saueskinnene i stolene ligger der av «gammel» vane.
Det er utrolig deilig bare å sitte der, og la verden flyte forbi. Lektere med kull og olje, cruiseskip, småbåter, kanoer, kajakker……Et par med opp-pakning på en trøbåt….ferien deres👍
Vi tar en tur til byen, rett over gata, for å se om vi finner matbutikk. Det er noen dager siden vi gjorde innkjøp………Byen, en typisk by ved Mosel: Gamle, pittoreske hus, bierstuber,veingut, bäckerei……Lite kolonial, men vi har heldigvis Vesterålens fiskeboller i bilen, så vi berger oss. Gubben fant en mann og ei dame, som han gjerne ville ha med seg heim…….et kunstferdig arrangement viser hvilke steder vi kan besøke på ei vinvandring rundt i byen.
Vesterålens fiskeboller, på ei seng av poteter, gullerøtter , sellerirot og purreløk…Tilberedt i omniaen…..Nok en gourmetmiddag fra gubbens hånd😋
Våre trivelige naboer fra Nederland. Hun jobber i politiet, han gartner. De var behjelpelig med tips om gode restauranter, og han fortalte hvordan vi greit kunne komme oss opp i vinmarkene…….Ellers hadde de, som mange andre vi traff, vært i Norge, nærmere bestemt i Tromsø
Den «veien» vi ble anbefalt for å komme oss opp i høyden, var ikke noen vei…….Det var en lite brukt sti i gjennom vinmarken. Senere har jeg lest at vinmarkene kan være så bratte som 70-80% stigning😮 Jeg slår ikke av for en kjenning at stigninga var over 75%…….Jeg hang i jernstenger som var satt opp med ca 1,5m mellomrom. Med et underlag bestående av små skifer, var det umulig å få feste. Jeg dro meg opp etter armene, og var glad da vi endelig var oppe på veien. Det var mitt påfunn å ta den veien…..skal aldri gjøre det mer. Vi var sikker på at «hele» byen hadde fulgt med de to gærne turistene, og ventet nesten at det stod noen der oppe og kjeftet på oss…….Heldigvis stod det ingen der, og vi kunne såvidt fortsette det vi var ute etter: Jakte etter cacher……Vi fant fire……
Med det forrige restaurantbesøket friskt i minne, var det med spenning vi dro på byen lørdag kveld….Målet var St. Martinuskeller, som nederlenderne hadde anbefalt…..Det ble en suksess: Fine omgivelser og atmosfære, kelnere som kunne sine saker gjorde at vi satte oss trygt og avslappet ned og bare nøt maten og vinen🥰🥰
Et bilde av maten er på sin plass🤩🤩
Hvordan går det så med alden? Gubben mailer og ringer til produsent, forhandler,verksted..m.m. Ingen skjønner hva som har foregått, noen sier det ene, andre det andre…..og vi er fremdeles fri for varme i bilen. Nå får det mindre betydning, ettersom været blir varmere, men vi får ikke varmvann til oppvask og dusj…..
Det skal ikke ta gleden fra oss, så vi tenker minst mulig på det, og koser oss som best vi kan.
farmorspaafunn 