Reykholt, hovedsetet til Snorre Sturlasson, er siste sted på lørdagens rundtur.
Snorre, 1179-1241, var høvding, forfatter og skald. Han var en av Islands mektigste personer på sin tid, han var medlem av Alltinget, og innehadde i perioder også det høgeste embetet : Lovseiemann. Forfatteren Snorre er mest kjent for «Heimskringla», som er historia om de norske kongene, også kjent som «Snorres kongesagaer». Den yngre Edda er også et av hans kjente verk.

«Snorrestofa» ble opprettet i 1995, og skal vise forholdene slik de var på Snorres tid, med spesiell fokus på Snorre og hans arbeid. Den er et senter for forskere innen arkeologi, naturvitenskap og sagaforskning. Det er omtrent slik det var på Snorres tid, der fire- fem skrivekyndige prester hadde tilhold på gården.


Presten Geir Waage tok vel imot oss, og gav oss et godt innblikk i forholdene på Snorres tid, først oppe i kirka, og så nede i «Snorrestofa». En staselig mann.



Snorre kom fra ei mektig slekt, og gjennom flere giftemål tilegnet han seg stadig mer rikdom og makt. Gjennom giftemål til noen av sine døtre økte han også sin rikdom og makt. Snorre hadde mange barn både i og utenfor ekteskapet.

25 år gammel var Snorre en av de mest velstående mennene på Island. Han kom stadig i konflikt med andre høvdinger, og var innblanda i ættestrider, som egentlig handla om makta på Island.
Han kom også i konflikt med kong Håkon Håkonsson i Norge. Denne konflikten førte til at kongen fikk en tidligere svigersønn av Snorre til å ta han av dage. Drapet skjedde i tunnellen ned til badekulpen, – dette var på høsten i 1241.

Det var to cacher på Reykholt. Den ene var i denne bygningen, Höskuldargerdi. Her kom jeg sammen med ei gruppe turister fra Israel. Jeg spurte hvilken bygning dette var, og de sa at det var et typisk gammelt islandsk hus. De dro omsider, og jeg fant min cache.


Jag har undersøkt litt, og har funnet ut at dette er en populær turistattraksjon. Noen sier at det er hestekve, et inngjerdet område med steingjerde rundt, i tilknytning til huset. Huset ble brukt til å oppbevare seletøy. Her kunne en også raste og hvile. Om kveet kom samtidig med huset, eller etterpå, vet jeg ikke.

Jeg var også oppe på åsen og fikk et fint overblikk over Reykholtdalen

