🎄🧑‍🎄🎅 NISSEVERKSTEDET SOM STARTET MED EN FLAUSE 🎅🧑‍🎄🎄

Nå før jul hadde jeg funnet ut at jeg trengte vedkubber til mitt siste påfunn: Å lage julenisser.

I nabolaget har det vært ryddet i terrenget, vei omlagt, og trær felt. Jeg hadde sett meg ut ei fin bjørk som var lagt på bakkekanten, klar til å tippes utfor, tenkte jeg. Jeg spurte en nabo om hun var interessert i bjørka, men det var hun ikke.

Vi har noen jeve grunneiere, sånn sett, de kommer ikke og henter skog som felles sånn tilfeldig, så vi får lov å ta av den……Jeg tenkte at dette var et perfekt tre til mitt formål.

Men jeg trengte noen til å hjelpe meg, noen med motorsag……Da er det godt med gode naboer. Han jeg spurte hadde både sag, og villighet

Etter mørkets frembrudd en dag i forrige uke, rustet vi oss med motorsag og lommelykter……Vi var godt igang med saginga, og hadde fått ferdig nesten alle kubbene, da kommer det en mørk skikkelse ned til oss. Jeg var nysgjerrig etter å se hvem det var, og lyste mot han.

Det var en annen nabo, nærmeste nabo til der vi stod og jobbet. «Jeg måtte ned å se hvem som holdt på med veden min», sa han

🙈🙈🙈 Jeg knakk sammen og holdt for øynene.. «Er det din ved»?😮😮 Det sokk i meg, og jeg tenkte straks på han jeg hadde fått med meg til å gjøre jobben: Hva måtte ikke han tro….🙈

Jeg fikk forklart hvordan jeg hadde ressonert, for jeg hadde ikke sett at det hadde vært graving på hans tomt. Han for sin del forklarte at dette var trær han hadde fått lagt der, for å ta såenere å kappe opp til ved……og de stammet fra hans eiendom….

Det ble mye fliring, og eieren av treet var slett ikke sint…..Men jeg hadde det ikke godt inni meg: Å gjøre en sånn flause, som også går ut over en «medskyldig» , kjennes bare ekkelt ut.

Jeg besinnet meg raskt, for naboen sa at jeg bare skulle ta de kubbene vi hadde kuttet, snille han………jeg dro straks heim i vedskjulet, fyllte vogna med ved, og leverte på døra til naboen. Han ble glad og fornøyd over å få ferdig tørr ved, og bad meg ikke tenke mer på saken…..🥰

Så over til verkstedet. Her står kubbene til tørk, godt og varmt i ovnskråa

Etter noen dagers tørke ble hver kubbe påført lue og ansikt. Bengalakk gjør suse,.

En runde på tørk før siste finish.

To typer på tur ut i kulden. De bare venter på resten av familien.

Disse to hadde «stukket av» så de fanget jeg med «telelinse» på tur bort…..

Endelig er de fleste samlet som velkomstkomité til folk som kommer innom.🧑‍🎄🎄

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s