NÄ fÞr jul hadde jeg funnet ut at jeg trengte vedkubber til mitt siste pÄfunn: à lage julenisser.
I nabolaget har det vÊrt ryddet i terrenget, vei omlagt, og trÊr felt. Jeg hadde sett meg ut ei fin bjÞrk som var lagt pÄ bakkekanten, klar til Ä tippes utfor, tenkte jeg. Jeg spurte en nabo om hun var interessert i bjÞrka, men det var hun ikke.
Vi har noen jeve grunneiere, sĂ„nn sett, de kommer ikke og henter skog som felles sĂ„nn tilfeldig, sĂ„ vi fĂ„r lov Ă„ ta av denâŠâŠJeg tenkte at dette var et perfekt tre til mitt formĂ„l.
Men jeg trengte noen til Ă„ hjelpe meg, noen med motorsagâŠâŠDa er det godt med gode naboer. Han jeg spurte hadde bĂ„de sag, og villighet
Etter mĂžrkets frembrudd en dag i forrige uke, rustet vi oss med motorsag og lommelykterâŠâŠVi var godt igang med saginga, og hadde fĂ„tt ferdig nesten alle kubbene, da kommer det en mĂžrk skikkelse ned til oss. Jeg var nysgjerrig etter Ă„ se hvem det var, og lyste mot han.
Det var en annen nabo, nÊrmeste nabo til der vi stod og jobbet. «Jeg mÄtte ned Ä se hvem som holdt pÄ med veden min», sa han
đđđ Jeg knakk sammen og holdt for Ăžynene.. «Er det din ved»?đźđź Det sokk i meg, og jeg tenkte straks pĂ„ han jeg hadde fĂ„tt med meg til Ă„ gjĂžre jobben: Hva mĂ„tte ikke han troâŠ.đ
Jeg fikk forklart hvordan jeg hadde ressonert, for jeg hadde ikke sett at det hadde vĂŠrt graving pĂ„ hans tomt. Han for sin del forklarte at dette var trĂŠr han hadde fĂ„tt lagt der, for Ă„ ta sĂ„enere Ă„ kappe opp til vedâŠâŠog de stammet fra hans eiendomâŠ.
Det ble mye fliring, og eieren av treet var slett ikke sintâŠ..Men jeg hadde det ikke godt inni meg: Ă gjĂžre en sĂ„nn flause, som ogsĂ„ gĂ„r ut over en «medskyldig» , kjennes bare ekkelt ut.
Jeg besinnet meg raskt, for naboen sa at jeg bare skulle ta de kubbene vi hadde kuttet, snille hanâŠâŠâŠjeg dro straks heim i vedskjulet, fyllte vogna med ved, og leverte pĂ„ dĂžra til naboen. Han ble glad og fornĂžyd over Ă„ fĂ„ ferdig tĂžrr ved, og bad meg ikke tenke mer pĂ„ sakenâŠ..đ„°
SÄ over til verkstedet. Her stÄr kubbene til tÞrk, godt og varmt i ovnskrÄa
Etter noen dagers tÞrke ble hver kubbe pÄfÞrt lue og ansikt. Bengalakk gjÞr suse,.
En runde pÄ tÞrk fÞr siste finish.
To typer pÄ tur ut i kulden. De bare venter pÄ resten av familien.
Disse to hadde «stukket av» sĂ„ de fanget jeg med «telelinse» pĂ„ tur bortâŠ..
Endelig er de fleste samlet som velkomstkomitĂ© til folk som kommer innom.đ§âđđ
farmorspaafunn 