


Selv om byens gamle slott var en imponerende bygning fra 1600-tallet, møtte det ikke lenger de økte kravene fra barokkhoffet. Ødeleggelsen av brannen i januar 1753 fremskyndet beslutningen om å bygge en ny bygning.







Det nye palasset ble bygget under markgreve Friedrich von Brandenburg-Bayreuth fra 1753 og utover. Som i det gamle slottet, hadde kona Wilhelmine stor innflytelse på utformingen av rommene.

I den sørlige fløyen av palasset er sannsynligvis det viktigste romkunstverket i Bayreuth-rokokkoen: Utskårne og forgylte palmer er plassert på et sterkt kornet valnøttpanel, hvis kroner ser ut til å nå til himmelen.

I det japanske rommet ble det servert te.

Et svært spesielt skap med mange skuffer av ulik størrelse.






Jeg la merke til gulvene. De så ut til å være originale. Parkett i ulike mønstre. Jeg tok nærbilde av noen, men ser dere på bilder av rommene, ser dere sikkert flere mønstre. Veldig fasinerende, synes jeg.






Til slottet hørte en stor hage. Vi rakk ikke over halvparten. På det ene bildet ser vi unger fra den internasjonale skolen. De var ute på ekskursjon, og hadde lunsjpause her i hagen. Inne i slottet så vi ei anna gruppe få guiding.

Et av to nydelig bed som var flere titalls meter lange.


Vi var ganske slitne etter en lang dag med mange inntrykk, og bestemte oss for å ta middag ute. Det var lettere sagt enn gjort, da de fleste serveringsstedene enten var isbarer, øl- og vinbarer eller hadde bare kaker. Vi fant ett sted som serverte middag, og der kunne de oppvise én glutenfri rett……..
Litt artig med disse rødbetene,ser dere passer på.
LikerLiker
Ja, vi er på allerten «hele tida» 🤪🤪
LikerLiker