Av og til har vi ikke helt oversikten…… Da vi bestemte oss for å forlate Fulda, kom vi ikke på at det var lørdag…..Vi vet jo at det å flytte på seg på en fredag eller lørdag er et sjansespill, i hvert fall i høysesongen.
Vi bestemte oss for å dra videre til Kassel. Der feiret vi 17.mai i fjor, og der har vi vært flere ganger. I år bestemte vi oss for å dra dit, og å besøke Bergpark Wilhelmshoehe….. vi så bare litt av det sist vi var der.
Det er stor trafikk når vi ankommer byen. Været er nydelig, og det vrimler av folk. På campingen får vi ikke plass,- det er fullt. Fullt er det også på bobilparkeringa på andre siden av gata. Da er det bare å sjekke appen, og finne en ny plass. Vi dit, men plassen finnes ikke😮 Fjerde plass plottes, og vi kjører langt for å finne den…..
Vi kommer til enden av en vei, og stopper der. Fem – seks gutter/menn, som jeg ville vært skremt av hvis vi møttes i ei øde gate, samler seg rundt oss når vi stopper……Vi spør etter bobilplassen, men de vet ikke av den, – henviser oss til campingen i Kassel……Vi forklarer situasjonen, på gebrokkent tysk og engelsk….De er veldig hjelpsomme og diskuterer seg imellom hvor vi kan dra….Vi spør enda en gang etter plassen vi har fått oppgitt på appen, og de kommer til at det må være på naboeiendommen vi står ved.
En mann slår plenen der, og den ene gutten tar kontakt med han….Jeg forstår ikke hva de sier, men skifter fokus fra gutta, til denne mannen. «The man is crazy», ropes det etter meg……

Mannen kommer mot meg og peiver meg bort. Jeg skjønner at gutten har spurt etter bobilparkeringa, og forstår også at mannen sier at denne parkeringa ikke er tilgjengelig lenger. Jeg prøver å forklare situasjonen vår, men han bare avfeier meg, samtidig som jeg forstår at det ikke er han som bestemmer.
Han sier jeg må vente litt, og så går han til bobilen vi ser på bildet, og tar kontakt med ei dame som befinner seg inni den…….Hun kommer omsider ut ………….Kort fortalt, så får vi stå der, men dama vil ha bilde av mitt pass, og pressiserer at vi må si at vi er hennes venner, når politiet kommer😮😮

Dama er en gammel contryartist, og gården har vært et musikkalsk samlingspunkt, b.l. har det vært en bobilplass her. Men den opphørte for 10 år siden. Vi lurer på om politiet er her jevnlig, og hva det betyr. Venter i «angst og beven», men ingen fra «lovens lange arm» dukker opp.





Litt sjaskete, så vi er litt spent på hvordan kvelden vil forløpe. Det er en varm og fin kveld, men vi holder oss inne i bilen. Det går veldig bra, ingen besøker oss, og neste dag sier vertinna at vi kan være lenger om vi vil, og om vi kommer tilbake noen gang, er vi hjertelig velkommen å besøke henne…
Jeg her vært veldig engstelig fordi hun tok bilde av passet mitt. Jeg søker på google oversetter, og skriver at jeg ber henne om å slette bildet hun tok i går. Det skal hun gjøre, for nå har hun ikke bruk for det….Det var bare ifall politiet kom…..Jeg forstår ikke riktig….??
Vi kjører videre til Hannover, til en plass vi har sett oss ut. Det vrimler av folk og biler i byen. Folk er tydeligvis ute og priser finværet. Vi sjekker inn på plassen, bare for å erfare at det er fullt. Nå kjenner vi oss noe stresset, og tar en god stopp. Gubben har oppdaget en nyetablert plass like «borti høgget». Vi prøver oss på den, og får full klaff🤩



Plassen er, som de fleste andre, helt automatisert, – fra innsjekkinga til fylling av vann. Det koster 15 € pr natt, pluss strøm etter forbruk pluss 1€ for vann.






Når vi endelig er installert, er vi noe oppbrakt over situasjonen vi har vært i, og trenger å roe oss ned. Vi tar oss en tur i nabolaget som viser seg å være et område med kolonihager.Det er artig å se andres hager og løsninger, så jeg er stadig oppe med kameraet.

Kvelden avsluttes med et enkelt og lettvindt måltid. Planen for neste dag er å ta inn på en campingplass, og å ringe å bestille plass……