PRIDE PÅ ISLAND. AUGUST 2022❤️🧡💛💚💙

Jeg leser i dag i en av våre lokalaviser at det er gjort hærverk på en bedrift pga deres sponsing av Pride.

Det er da passende å fortelle hva vi opplevde på Island.

Flyplassen var pyntet i alle regnbuens farger.

Ved mange offentlige bygg vaiet prideflagg. -Vi så faktisk nesten ingen islandske flagg

Gater var malt i regnbuefarger.

Hele gatebildet var gjennomsyret av Pride. Det var regnbuefarger «overalt», folk var blide og hyggelige, og også mange var kledd i festlige, fargerike klær.

Både innafor, og utafor butikker var det pyntet med flagg, og malt i regnbuefargene. For oss som plutselig hadde dumpet ned i byen var det litt underlig: Hvorfor var Reykjavik/Island så veldig pridevennlig? Det virket litt spesielt…

Spesielt inntrykk gjorde dette flagget i Hallgrimskirka. Det var vel da vi begynte å forstå at det var noe spesielt på gang i byen……..Etterhvert fikk vi høre at det var prideuke, og at den skulle avsluttes med pridemarsj lørdag 6.8., noe vi ikke ar klar over før etter marsjen…..

Figurene utenfor flyplassen, og disse, utafor Hallgrimskirka, ble gjenstand for noens oppmerksomhet: Kunne de også ha noe med Pride å gjøre……Noen avklaring på det fikk vi ikke.

Riktig noe til ettertanke etter skytinga som var i Oslo i juni, der to personer ble drept, og flere såret, og nå hærverket på en bedrift her i nærheten. Hadde Island opplevd noe lignende tidligere i sommer, eller er Island et inkluderende land, som tar dette med annerledeshet og Pride så greit og naturlig?

Fint og godt var det i hvert fall å se slik oppslutning over hele linja.

LANDNÅMSMENN OG KIRKEBYGG…….

Folk besøkte Island flere ganger uten at de slo seg ned der. Ei tid hette øya Garðarsholmr etter en svenske som kom dit ca 860. Navnet Island fikk den av en som kom oppi masse drivis på nordsida av øya.

Den første permanente bosetningen ble antakelig innledet av Ingolv Arnesson fra Rivedal i Sunnfjord, som tok land der i 874. Om landnåmet (cirka 870–930) forteller den enestående Landnámabók, som nevner 430 landnåmsmenn. De fleste var norske stormenn som ifølge Landnámabók drog til Island for å slippe unna Harald Hårfagres hardstyre. Om det alene var grunnen, kan være tvilsomt.

Denne statuen skal være Ingolf Arnesson.
Dette beskriver statuen.

I henhold til sagaen kastet Ingolf ættestolpene/høysetestolpene over bord da han nådde den ubebodde øya, og på det sted hvor de ble skyllet i land av bølgene, bestemte han seg for å bo, noe som markerte den første permanente bosetningen på Island.

Søppeldunkene i Reykjavik skal symbolisere høysetestolpene som Ingolf kasta ut.

Hallgrímskirkja er Islands største kirke. Den ligger på en høyde i Reykjavik , byggingen startet i 1945 og kirken sto helt ferdig i 1986. Seksti prosent av kostnadene ble betalt med private gaver og menighetsfond. Kirken er tegnet av Guðjón Samuelsson og er oppkalt etter salmediktere Hallgrimur PéturssonKirken har 1200 sitteplasser. Tårnet er 74 meter høyt, kirken rager over den øvrige bebyggelsen. Det er adgang opp i tårnet med heis. I 1992 fikk kirken installert orgel, bygd av Orgelbau Klais i Bonn . Orgelet er et av Nordens største, 15 meter høyt, har 5275 piper og er mye brukt ved innspillinger av orgelverker.

74 m høyt tårn
Orgelet: 15m høgt og med 5275 orgelpiper
Etter vår mening, er kirka ganske naken. Den kan også se ut som om den er satt sammen av elementer….
En spesiell,og fin lysglobe.
Opp mot alteret lå dette prideflagget.

Utafor kirka står denne statuen av Leiv Eiriksson, han som oppdaga Amerika. Statuen er en gave fra USA i forbindelse med 1000-års jubileet for Alltinget, i 1930. Leiv Eiriksson ble født på Island ca. 973 som sønn av nordmannen Eirik Raude fra Jæren og hans hustru Tjodhild. Faren Eirik var en stridbar mann og ble gjort fredløs på Island. Eirik var selv sønn av en norsk fredløs, Torvald Åsvaldsson.

Denne dagen, og besøket i Hallgrimskirka, gjorde oss oppmerksom på noe som ikke alle var klar over……….Mer om det neste gang.

Höfði og Harpa.

Jeg er ram til å multitaske. I bobilen kan jeg strikke, med lydbok på øret, samtidig som jeg er navigatør, og til og med kan finne steder der vi skal slå oss ned…..Fire ting på en gang🤪……

Her på Island prøver jeg multitasking på andre områder: Høre på guiden, fotografere, og cache. Guiden vår er det ingen som kan matche……, så å miste fokus et lite øyeblikk, så har du gått glipp av mye… Det er heller ikke så greit å forlate «sentrum» for å lete etter geocacher, men hva gjør man ikke når man er på en «once in a lifetime»-tur.

Jeg tar et par bilder, og så skvetter jeg avsted for å finne den cachen som, denne gangen, ligger 47 m fra guiden…. Wikipedia får duge for det jeg går glipp av .

Jeg må si, ifall noen lurer: de gule flekkene, på ansiktene til noen som tydelig kommer fram på bildet, er der, fordi jeg ikke har avklart med hele reisefølget om det er ok å bli eksponert på nettet…

Höfði er et hus i Reykjavík. Huset ble bygd i 1909 for den franske konsulen på Island, Jean-Paul Brillouin. Det ble levert av Strømmen Trævarefabrik, Norge, og er tegnet av fabrikkens arkitekt Olav Olson.Som nytt var huset ett av byens flotteste. Det var i privat eie til 1962, da Reykjavik by kjøpte huset og restaurerte det. Fra 1938 til 1952 var huset utleid til britisk konsulat.Fra da er huset brukt til formelle mottakelser og festligheter. Huset er mest kjent for toppmøtet mellom Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov i 1986. Dette møtet ble et skritt mot slutten på den kalde krigen. Inne i huset er derfor flaggene til USA og Sovjetunionen hengt opp i kryss til minne om dette møtet. Den 25. september 2009 på 100-årsdagen til Höfði ble huset skadet i en brann. Alle verdifulle kulturminner ble imidlertid berget.

Höfði

Siden jeg spretter att og fram, har jeg mistet info om denne statuen, og tror at det er Gorbatsjov🙊 Viktig å få den foreviget….Det viser seg at det er Einar Benediktsson, en islandsk dikter og jurist. Han var en markant personlighet som ble æresdoktor ved Islands universitet i 1934. Da han døde i 1940, fikk han statsbegravelse på Þingvellir.Han bodde i dette huset 1914 – 1917.

Einar Benediktsson
Her ser vi det imponerende konserthuset Harpa, med, for øyeblikket, regnbueflagg som flaggborg foran huset.

Harpa er konsert- og operahuset i Islands hovedstad Reykjavík. Bygget huser Islands symfoniorkester og den islandske operaen. Bygget, som ble åpna i mai 2011, er tegna av det danske arkitektkontoret Henning Larsen Architects, i samarbeid med kunstneren Olafur Eliasson som tegna den karakteristiske fasaden i stål og glass. Etter at Island ble rammet av en økonomisk krise i oktober 2008 ble bygget stanset, men etter noen måneder ble byggingen gjenopptatt i mars 2009. Lenge var Harpa det eneste offentlige byggeprosjektet på hele øya.

Dette bildet er lånt fra internett. Finner ikke hvem som har tatt det…..Det viser bygget som speiler seg i vann.
Her ser farmor og Gunnstein ( blitt på fornavn nå) på mønsteret i taket, som minner om de gamle kladdebøkene vi hadde som barn.
Kladdebokmønsteret.

Om vi ikke fikk komme inn i konsertsalene, var selve bygget en opplevelse i seg selv. Akselbergs levende beskrivelse fra konserter han har vært på, levnet ikke noen tvil om at salene var unike og spesielle.

Vi står innafor inngangen og ser opp i etasjene…
Restaurant i første etasje.
Mye som skal foreviges.
Firkløveret stråler🤩
Sjølsagt var det en cache i nærheten. Dette er lokket på boksen som ligger godt synlig ved havnepromenaden.

ISLAND KALLER……..

Endelig var den store dagen kommet: Gubbens 70-årsgave skulle effektueres: Tur til Island.

Sammen med rundt 50 stykker var turen plottet. Med «Fotefar Temareiser AS» som vert og guide, hadde vi og vårt vennepar i lang tid gledet oss til denne turen, og den ble helt fantastisk. Vi hadde guider som hele tida sto på og gjorde det aller beste for at vi skulle ha det bra. Som kjentmann hadde vi «Den legendariske» Gunnstein Akselberg, et oppkomme av kunnskap og historier, med førstehånds kjennskap til både nålevende og døde islendinger…..

På Gardermoen, der vi venter på å møte resten av gjengen. Siste instruksjoner sjekkes på mobilen.
En gruppe mennesker samler seg ved Meeting point, er det vår gruppe,tro?
Flyturen tar ca 3 timer, og det var spennende da vi kom over Island og kunne kikke ned på landskapet. Her et tettsted med grøntområder rundt.
Litt senere flyr vi over denne mosekledde? bakken. Ser goldt og lite gjestmildt ut.
På vei til bagasjeutleveringa ble vi møtt av bl.a. denne velkomsthilsenen……Vi la spesielt merke til den, da vårt første besøk i landet var just i denne attraksjonen….

Det var stadig oppdatering på hva vi skulle gjøre, hva vi måtte huske, og når vi skulle møte……….Reiselederne delte fint på oppgavene……

Her gir reiseleder Tine de siste instruksene før vi forlater Keflavik flyplass….

Vi hadde vel blitt forespeilet at været på Island kunne være litt kaldt og hustri. Denne dagen skinte sola fra nesten skyfri himmel, og folk trakk ut og satt og koste seg i varmen mens de ventet på skyss fra flyplassen

Ved siden av terminalbygget lå denne grønne plenen/parken. Siden det var slik en nydelig dag måtte jeg selvfølgelig ut å logge et par cacher som lå her i nærheten. Mine to første cacher på Island🤩
Disse figurene sto just utenfor inngangen/utgangen til terminalen. De føltes veldig viktig, men gav ikke noe tydelig budskap……..

Dagen før, den 3. august, hørte vi på nyhetene at vulkanen ved Fagradalsfjall hadde startet et utbrudd. Vi sjekka straks, og fant ut at utbruddet var ca 40 km fra Reykjavik, der vi skulle bo. Var det trygt? Vi ventet på mulig info fra reiseselskapet, men hørte intet, så da tenkte vi det var trygt……På tur fra flyplassen var denne røykskyen det eneste vi så av vulkanen….

Vulkanen ca midt på bildet. Landskapet er her slik jeg så for meg at det skulle være: Krater med lavastein. Her har mosen kledt landskapet.

Første opplevelse vi ble loset til, var Den Blå lagune. Det er et geotermisk spa med mineralholdig vann og er en av Islands mest besøkte attraksjoner. Vannet er spillvann fra det geotermiske kraftverket Svartsengi kraftverk.

Midt uti vannet er det bar med iskalde drinker. I enden av anlegget er det gratis ansiktsmaske for de som ønsker det. Shampo og dusjsåpe er i alle dusjer, så det trenger man ikke ta med seg, bodylotion er også tilgjengelig. Handduk følger også med på billetten.

Herr og fru har det bare helt fantastisk.

Oppholdet i Lagunen var så vellykket, at selv de minst badeglade gjerne ville ha gjentatt seansen. Ja, jubilanten var så begeistret, at han mente at bare denne opplevelsen gjorde rett for hele turen…….

DA ER FEILEN FUNNET, OG SKADEN UTBEDRET

Nå har det vært stille her i flere måneder😩 Har ikke noen spesiell grunn til det……Nå er vi på ny tur, og før jeg begynner med den, skylder jeg å fortelle dere som fulgte oss i vår, hvordan det gikk med Alden, varmesystemet , vi hadde problemer med.

Vi fikk ikke noe hjelp i utlandet: Stort problem og liten kapasitet på verkstedene….Vi fikk verkstedtime der vi kjøpte bilen, TELLUS i Malmefjorden, litt nord for Molde.

Vi dro dit i angst og beven for hvor stor reparasjonen ville bli, hvor lang tid det ville ta, og ikke minst hva kostnadene ville bli……Vi sjekket mulighetene for overnatting i nærheten……..

Klokka 08:00 verksteddagen var vi på plass. Bilen ble kjørt inn, og jeg hadde med meg min escape-sekk med nødvendigheter, ifall det skulle ta flere dager……

Etter 6 timer, der jeg et par gang hadde vært og etterlyst ståa, ble bilen kjørt ut på parkeringsplassen….

Litt beskjemmet tok vi imot diagnosen: Væska, som går gjennom systemet, skulle ha vært skiftet etter to år…….nå hadde det gått tre år, og det var tæret hull på slangen slik at væska hadde rent ut. Heldigheta var at hullet kunne nås uten å rive sund hele bilen👍 Al vi ikke hadde skiftet væske berodde på en misforståelse, da vi mente at 5 år var det vi hadde å forholde oss til.

Nå var skaden utbedret, 25 liter rød aldevæske var fylt på, og vi kunne kjøre heim, mange tusenlapper fattigere, men ikke på langt nær så mange som vi hadde fryktet…..

Jeg vet mange følger oss på turene våre. Det hadde vært hyggelig om dere la igjen kommentarer🤩

17.MAI, I KASSEL……

16.- 18.5. Når vi forlater vingården Menk, har vi bestemt oss for å starte heimturen. Vi har god tid, men liker å somle, så vi trenger tida som er igjen. Vi setter Kassel som mål. Det er vel 23 mil dit. Og det blir en passe dagsetappe. Kassel er en by midt i Tyskland. Vi har kjørt mange ganger forbi den, men også overnattet, eller bare vært innom og rastet.

Vi tar inn på Kassel Camping , som har fått nye eiere og ei flott oppgradering siden vi var der sist; alt er nytt og fresht. Mange av servicehusene på campingplasser ved elver, står på påler. Det for å unngå de store ødeleggelsene når elvene flommer over. Det betyr også at de ikke er sælig handicapvennlige. På denne campingen har de laget heis for bl.a. rullestolbrukere, noe jeg aldri har sett her nede før….Framskritt👏👏

Middagen denne dagen er seifilét fra Lofoten. Gubben har foreslått å lage den i omniaen, men jeg har tviholdt på sprøstekt med løk og råkost til, og sånn blir det😋

Neste dag er det 17. mai, og vi «heiser» flagget på motorkassen. Morgenen er grå, men det klarner utover dagen. Vi har ingen planer….ser hva det blir til…..Men til byen skal vi, med flagg…….

Vi tenker at vi kan ta bussen til byen, men forstår lite av bussrutene , så vi tar beina fatt. Vi kjenner veien,- den går gjennom Staatspark Karlsaue, der har vi vært før. Det er en park på 1,5 km2, og var opprinnelig en barokkhage. Området var opprinnelig et sumpområde ved elva Fulda, men fra 1568, da det ble anlagt en rennessansehage i området der orangeriet ( kommer om det senere) ligger, har den blitt utvidet og forandret flere ganger til det den er i dag. Dagens Karlsaue er preget av planene for en barokkpark til landgreve Karl I av Hessen. Parken er også i dag oppkalt etter ham. Den opprinnelig strengt geometrisk-barokke plan som ble påbegynt 1680, ble fraveket mot slutten av 1700-tallet. Den tilhører fra 2009 European Garden Heritage Network.

Parken består av vann, kanaler, plen, mye skog, og noen områder med fin beplantning. En flott, grønn lunge «midt» i byen, med turstier på kryss og tvers .Et yrende fugleliv er det også. Ved inngangen til parken, i sør, i ligger et lite hus med blomster i hvitt og blått. Det står Herbstzauber Kassel på kartet, og jeg har funnet ut at det om høstene er fargerike utstillinger av blomster, og salg og framvisning fra markens grøde, der.

Det lille huset ligger foran brua som går til Siebenbergen, De sju fjell, ei øy som ble anlagt på begynnelsen av 1700-tallet. Den ble beplantet med sjeldne planter. Vi var der forrige gang vi besøkte parken. Da jeg skulle dit nå, var porten stengt, pga arrangement der. Jeg er foreviget ved kanten av vannet, og med Siebenbergen på andre siden

Siebenbergen fra en annen vinkel med noen av endene som huserer her, i forgrunnen

Her er litt av en skog med rhododendron.

Blomstene er svære. De kan sammenlignes med capsen min som ligger på ei grein.

En gammel stamme har blitt offer, kanskje for lynet. Et iøynefallende syn, vakkert.

På ei lita øy i Schwaneinsel, er det bygd et tempel. Det sees fra flere steder rundt sjøen.

Et bilde fra nettet måtte til for å få et nærmere bilde av tempelet…..Juks🙈

Ikke alt er like fint, synes jeg, men her er det helt vanlig. Dette grønne vannet ser uappetittlig ut, kanskje deg grønne er pollen, vet ikke…..

I nordenden av parken ligger dette «slottet». Dvs vi trodde det var et slott, helt til vi kom heim, og leste at det var et orangeri som var oppført mellom 1703 og 1710. Parkens opprinnelse var på området ved orangeriet, altså i 1568.

Et orangeri er et drivhus som benyttes til overvintring av sitrustrær og andre eviggrønne planter. Da sitrustrær kan nøye seg med mindre lys i løpet av vinteren, finnes det ofte kun vinduer på sidene, ikke i taket.

Om man studerer bildene godt, ser man mange hvite kasser/krukker med planter i. Jeg studerte den da vi gikk forbi, og jeg stusset over at det var så mange sitrontrær………nå skjønner jeg sammenhengen. Plantene var tatt ut fra orangeriet for å tilbringe sommeren ute……Takene var prydet av «greske» guder…..nei, vet ikke om det var det, men de var veldig lik.

Vi tok en pust i bakken på restauranten som var der. Vi trodde vi hadde havnet på et slott, og følte oss temmelig jøger🤪, tross det slitte møblementet.

Om man sruder bildet av orangeriet,vil man midt på, se ei gul sol på ett av vinduene. Det er starten på ei planetvandring som er ca 2.5km lang. Den skal vise planetene i solsystemet, og sola er altså her på orangeriet, som forresten også huser et planetarium……De ulike planetene markeres med en sånn «plakett» på bakken……Nederst på plaketten den stipulerte vandringa, som går gjennom, og litt forbi parken.

«Frame building» kalles dette kunstverket. Det består av to stålrammer som i siktet «rammer inn» orangeriet. Det tilhører Documenta 6. Documenta er en toneangivende internasjonal kunstmønstring i Kassel, Tyskland. Utstillingen arrangeres hvert femte år.

I tårnet på St. Elisabethkirken like ved, står denne mannen på ei gullkule…..

Fridericianum også kalt Kunsthalle Fridercianum er et museumsbygg. Bygningen ble fullført 1779 og regnes dermed som den første bygning oppført som museum. Forøvrig er museet også ett av de første offentlige museer på det europeiske kontinent.

Vi besøkte Martinskirche for å logge en cache. Kirka ble bygget i årene 1364 – 1462.

Vi skulle spise middag ute, og leita ganske lenge etter et sted som kunne servere glutenfritt. På Kokotao svingte vi innom, nesten forberedt på at det ikke var noe å få her heller. Der satt innehaveren med et barnebarn på fanget og bedyret at dette hadde han greie på, vi kunne trygt sette oss ned det. Vi ble ikke skuffet🤩 Vi fikk en hyggelig prat med han…..

Etter middagen gikk vi heim igjen, og da viste det seg at vi hadde gått like langt som om vi sånn sirka hadde gått i alle togene i Hemnes….over 16000 skritt……

PÅ VINGÅRD VED RHINEN….

13.-16.5. Det blir ikke noe vinsmaking i Ernst. Vi har bestemt oss for å dra til en annen, «skikkelig», vingård ved Rhinen. Vi er ikke inne og kjøper vin heller, og føler oss litt ussel når vi forlater plassen.

Vi har ringt til den nye gården og booket plass. Det er det sjelden vi gjør, men det er fredag og helg, og vi vet ikke hvor stort «trøkket» på plassen er. Den ligger i Ingelheim, bare 1,5t unna, i kjøretid, men vi somler alltid, så det tar snart dobbel så lang tid.

Vi ser huset, det eneste i mils omkrets, og kjenner på at NÅ kommer vi til en skikkelig vingård……Huset på prærien….?

Vi kommer «bakveien», og ser ikke det flotte skiltet som henger ved hovedporten…..Weingut Werner Menk

Resepsjonen huser også rommet hvor vinsmaking foregår. Det står klart til enhver tid, og folk kommer og går. Der henger også diplomer og medaljer vingården har fått for sine produkter.

Vi er de første som kommer denne dagen, så vi får velge plass. DET er vanskelig🤪 Hvor er den beste plassen………? Vi må være taktisk, og stille oss slik at vi ikke får naboer kloss innpå oss, passe på at vi har litt skygge i nærheten, og at parabolen ikke havner i «signalskygge». Vi finner oss en plass med oversikt over det meste.

Vi er så spent på vinsmakinga, at vi strener nedover til hovedhuset med en gang. Dagen er nydelig, og alle vinsmakerne sitter ute. Fem glass for 5€. Vi velger hver vår vin hver gang, og får dermed smake på 10 ulike vinsorter. Etter rangeringa står vi igjen med to favoritter, som vi sikrer oss noen flasker av.

Gubben er blitt noe uklar på andre siden av bordet…🤪

Når vi har betalt flaskene, er det ikke mange kontanter igjen i pungen (de tar selvfølgelig ikke utenlandske kort😩), og vinbonden viser oss hvor vi finner minibank nede i nærmeste by…….Et stykke og gå, men bare en fin trimtur.

Middagen denne dagen blir grillspyd med svinefilé mm. Maiskolber er perfekt tilbehør.

Sola forsvinner sånn i nitida bak horisonten…..vi har hatt en nydelig sommardag

Neste dag plotter vi ruta ned til minibanken. Kommet dit, så får vi høre at der ikke er noen, nærmeste er i neste bydel. Vi legger trøstig ivei. Det er en varm dag, og sola steiker. Da vi har tatt ut penger, er det dags for lunsj på «Nonna Martha». Etter litt att og fram, greier vi å sette sammen en rett uten gluten…..Kelneren er ikke «helt god», men vi løser det…..

På vår vei gjennom vinmarkene støter vi på Lucas. Han er trainee, og er i opplæring på vingården. Dagens arbeid er å flytte på trådene på hesjene slik at de passer til dagens avling. Trådene, som er strenger,er på hesjene, flyttes på etter behov. Han var snart ferdig med dagens økt, og det var bra, for han hadde fått veldig vondt i armene

Veien heim ble ganske tung og lang. Det var godt med en pause og litt vann, under skyggefulle trær.

Vel heime igjen, var det godt med et fotbad, og en strekk i sola.

Kveldens middag er laks som vi kjøpte for noen dager siden. Må si at fisken verken så ut, eller smakte som laks. Fisken tilberedt i omnian sammen med diverse rotgrønnsaker og pimpernell heimefra, ble et såder måltid, nok om det🙄

Månen lyser over bobilen før vi tar kvelden denne dagen. Det blir tre netter her på dette trivelige s

PÅ WEINGUT I ERNST…..

12.5 Vi forlater Bernkastel-Kues med det for øye å finne en matvarebutikk. Det finner vi i Ernst, Edeka er kjeder vi handler ofte på. Mens vi står på parkeringsplassen og diskuterer hvor vi skal legge ruta videre, oppdager vi en Stellplatz ca200m fra butikken. Wohnmobilstellplatz Am Weinberg., akkurat det vi har leita etter: Bobilplass på en vingård.

Fra lufta ser denne delen av plassen sånn ut, bilene i en sirkel. Bildet er hentet fra Google Maps. Der er grei avstand mellom bilene i den ytterste ringen, noe trangt i den indre. Vi finner oss en plass ytterst, og går å «anmelder» oss.

«Anmeldungen» gjøres inne i Vinoteket. Det koster 10€ å stå her, med strøm, og det følger gratis vinsmaking på plassagiften.

I velkomstgave får vi denne flaska med hvitvin. Vi skal på vinsmaking, bare en trimtur først. Det er bl.a. noen geocacher som lokker.

Her står vi sånn midt på bildet.

Vi starter turen på «vingata» like ved. «Gata» går gjennom vinmarkene , og det er satt opp skilt som forteller om ulike ting i forbindelse med vindyrkinga, druesorter, vinprodusenter m.m. Veldig opplysende.

På vår tur treffer vi på dette gigantiske insektshotellet. Eieren, og byggmesteren er her, men han vil ikke være med på noe bildet, så gubben må posere for at vi skal kunne se dimensjonene . Bonden holder på å legge opp et stort stykke mark, der han bare skal ha blomster som biene liker. De er flink til å stelle for bier her i området……

Vi ser tydelig spor etter ugressprøyting, tror vi da.

Der de reklamerer for Ecovin, ser det slik ut: Oppharva i annenhver rad, og klippet i annenhver rad. Grunnen til at det ikke er oppharva mellom hver rad, har med rotsystem og vekstforhold til vinstokkene å gjøre…….

Vi går til enden av tettstedet Ernst. Vi har holdt oss på vinmarkene. Tilbake går vi gjennom gatene i tettstedet. Her er en staselig kirkeveg.

Også i Ernst har de sin måler for høyvannstanden til elva Mosel. Den er ikke så gammel eller så hoy, som i Kues. Ernst ligger nok høyere i forhold til elva, enn Kues.

Her finner vi vår første vinautomat, eller weinOmat, som det heter her. Ikke bare kan vi kjøpe vin, men man kan også levere tomflasker her, i et stativ på siden av automaten….

Turen vår tar så lang tid, at noe vinsmaking blir det ikke tid til denne dagen……….Og neste dag planlegger vi å dra videre..Det var ikke sånn vi hadde sett det for oss……

TRIER OG BERNKASTEL-KUES….

10.-11.5. Disse kartene jeg lager er for at jeg skal huske etappene vi har kjørt. Denne gangen er der fra Kinheim til Trier og tilbake til Bernkastel-Kues.

På vei til Trier var vi innom nok et verksted, og tenk, der lovet de å ta inn bilen og se på den…Jeg pakket min escape-sekk, tok ut stol og strikketøy, fikk tatt bilde av bilen der den stod på vent, og belaget meg på en lang dag i sola…….Etter ti minutter kom gubben tilbake, med beskjed at sjefen hadde sagt at de ikke kunne ta den inn, for denne reparasjonen kunne ta opptil en uke……

Dett var dett……..vi kom raskt tilbake til realitetene: Vi har en alde som ikke så lett lar seg reparere……

Litt slukøret finner vi fram til Reisemobilpark Treviris. Vi får, etter god hjelp fra ei tysk dame, sjekket oss inn via et ganske inviklet system med kort som lades med penger, og som skal brukes både på strømstolpen og i dusjen. Det er varmt, og vi bare sløver i varmen……Det er rart: Vi lengter etter sol og varme, men det skal ikke mye til før vi får det for varmt. Derfor er vi påpasselig med å finne plasser med litt skygge. Vi lager oss et spekefat, og tar det med ro på plassen. Er ikke engang på besøk i byen…..

Om natta er det kaldt, og strømmen fra stolpen slår seg av hele tida. Jeg er oppe tidlig og prøver igjen og igjen med kortet, men det slår seg hver gang av etter et par minutter…..Vi fryser, og bestemmer oss for å finne en «seriøs» plass neste natt.

Jukser litt, og poster noen gamle bilder fra Trier. Porta Nigra. En stor romersk port. Oppført ca. år 180 e.Kr. Navnet har den fått etter fargen sandstenen den er bygd av, har fått etter forvitring gjennom tidene. Den står på UNESCO’s verdensarvliste, og er Triers største turistatraksjon. Dette bildet tok jeg da vi var her i 2018.

Det andre minnet jeg vil vise er fra denne flotte restauranten vi besøkte, også i 2018, Historischer Keller, heter den. Tapp på bildene, så får du større bilder. Anbefales!

Vi forlater Trier med nesen tilbake nordover i dalen, Bernkastel-Kues er neste sted. Knaus camping er en kjent plass. Vi har vært her flere ganger, – den toskete innkjøringa er ikke forandret, like trang….Men jeg tror de har brukt nedstenginga til å pusse opp lokalene, for det er mer fresht enn noen sinne…

Vi har inntrykk av at turistsesongen mange steder kommer som julekvelden på kjerringa: gresset er ikke slått og plassene er ikke klare for å ta imot gjester. En gressklippermann har startet opp bortpå plassen, og han svinger raskt bort til oss, og tar tomta vår i en fei. Vet ikke hvordan det er med arbeidsmiljøloven her nede, men mannen har ikke øreklokker, og han klipper i tre-3- timer uten stans….dvs han har en liten stopp for å tenne en røyk,som han røyker mens han kjorer klipperen.

Her er ny vaskemaskin, så jeg sørger for å sette på en maskin med klær med en gang vi har kommet oss i orden.. Før kvelden er omme, er klærne tørre, og på plass i skapene. Neste dag er det også sol og varmt, så jeg bestemmer meg for å ta sengtøyvask også. Jeg er litt sent ute, og maskinen er opptatt når jeg kommer med mine klær. Jeg setter baljen på vent i vaskerommet, så det vises at neste mann venter på maskinen. Imens luftes både dyner og puter.

På veien hit har vi handlet jordbær og vaniljesaus, det smaker godt i finværet.

Dagen med sengetøyvask blir litt hektisk. Det er sånn vind, at klærne blåser av snorene. Med bare ti klesklyper, må jeg passe på hele tida. Klærne tørker på et blunk, og en time etter at dynetrekket er vaska, er det lagt på senga igjen. Det er veldig varmt, og jeg forbanner meg selv at jeg begynte med dette……..Men etter ei kvile i solstolen, er jeg «fit for fight» igjen, og bestemmer meg for å gå en tur til byen, selv om sola steiker: Jeg må finne et apotek, og så er det en cache som lokker…….

Nicolaus fra Kues var en tysk kardinal, filosof og matematiker og en betydelig tenker og teolog. Han levde på 1400-tallet. Byen er veldig stolt av ham.

Dette huset har avmerket flomhøyder på elva Mosel. Det øverste merket er fra 1784, og er 5-6-7m opp. Jeg lurer på hvordan disse husene som har vært under vann mange ganger, ser/kjennes ut innvendig🙄

Et staslig hus jeg så på min veg.

Tar også med dette, som frister med utleie av rom, leilighet.

Oppafor Bernkastel ligger Landshut, et slott i ruiner. Det ble ødelegt av brann i 1692. Nå ligger en fin restaurant der oppe. Vi har aldri vært der……..det må bli neste gang…..

Glimt fra bybildet.

Om kvelden er det middag fra grillen, kyllingfilé,løk og pølser. Med en tysk potetsalat til….Den typen skal vi ikke kjøpe mer……

Vi har et belgisk par som naboer. Han er stadig bort til oss for å snakke om Norge. De venter ny bil i juli, og har tenkt seg nordover. De drar dagen før oss, han er innom og forteller at de skal flytte til en rimeligere camping. Jeg har ikke spurt på prisen her, og han vil ikke si noe, rister bare på hodet og sier :dyrt……

Når jeg betaler neste dag, for to nettet, blir det 95€. Noe dyrt synes jeg, men så er jo strømforbruket medtatt. Og stabilt var det også.

EN DAG MED MEST CACHING……

8.-9.5.Jeg har sett meg ut et sted med cacher lett tilgjengelig, og der skal vi innom i dag. Stedet er Zell, og vi har sett oss ut hvor vi må parkere. Etter Zell overnatter vi Kinheim

Det var slett ikke enkelt å komme seg til cachene. Terrenget var bratt og ugjennomtrengelig utenom veiene, så det var om å gjøre å komme seg til den mest strategiske plassen, og så følge veien. Det ble en veldig lang tur, så jeg måtte be gubben å hente meg da jeg kom meg til første bilvei. For første gang kom det noen andre cachere mens jeg logget en av cachene. Det var en «begivenhet» som måtte foreviges. Mannen i følget strakte fram den ene foten for å vise meg den ene tatoveringa…….Nerd?!

På oversiktsbildet over en del av lia, sees de mange veiene, som egentlig er arbeidsveier, men som også er skiltet som turstier.

Med utsyn over landsbyen Briedel, traff jeg en familie på søndagstur. De ville gjerne ta et bilde av meg, da jeg spurte. Det var egentlig en for varm dag for meg å ta en slik tur på, men nå var jeg halvveis, og det var bare å fortsette…. Belønninga var 14 cachefunn👏👏.

Vi overnatta i Kinheim, et sted vi har vært før. Ok plass, men noe krøkkete omsorgsplasser, midt i innkjøringa. Det er varmt, og vi trenger ikke strøm.. 9€ uten strøm. En gammel mann stiller seg forsiktig bort til oss, han snakker et språk jeg ikke forstår, men omsider skjønner jeg at han vil si ifra at om vi vil se TV, så må vi flytte oss et par meter lenger bak, for det vil bli signalskygge bak et tre……Vi flytter oss ikke, men får TV-signaler likevel😀

Dagen avsluttes med kjøttboller m diverse rester i Omniaen. Inspirert av fiskebollene for noen dager siden, – eller var det i går🙄