Vi kom oss sørover i grevens tid: Hadde vi ventet en dag med å kjøre videre, kunne vi ha blitt værfast på Østlandet. Opp til en halv meter snø høres ikke greit ut…..Vel nok er det ikke så varmt her vi er heller, men vi har ikke snø…….

Vi har kjørt i ganske mye vind gjennom Danmark, litt regn, og ikke så høy temperatur, nok kaldt til at vi hutrer til og fra nødvendige ærender utafor bobilen.

Nødvendig ærend var å få tømt dokassettene. Den ene full i bagasjerommet, og den andre såvidt påbegynt i doen. Når man frikamper er det ingen steder i nærheten å tømme sånt, så da er det å jakte på steder der man kan få det gjort. Diverse apper hjelper på, men kommentarer om vinterstengt eller nedlagt, gjør at det er blitt færre å velge blant.

Vi ned til Varberg på havna med bobilplass og greier. Der måtte vi «legge oss inn» for å få tømt, og det orket vi ikke, – midt på blanke formiddagen.

Endelig fant vi en offentlig tømmeplass langs E6 i Sverige, så da var vi berga for ei stund.

Ei lang kø på vår ferd over Sjælland viste seg å være forårsaket av en bilbrann. Tre store brannbiler suste forbi oss, så vi skjønte det måtte være brann et sted.

Natta v Amundön gikk fint. Mine bekymringer slo ikke til…..Neste natt ligger vi også på en kjent plass. Her stopper vi gjerne både på nord- og sørtur. Farø ligger mellom to broer..

Dette er en gratis bobilparkering med tømmemuligheter for WC og vann. Den er tilrettelagt for bobiler nærmest havet, og trailere innenfor.

I år var det riktig kaldt. Trærne er kuttet, og vinden tar godt. Vind opp til styrke 19 i kastene, og trailerer med kjølekompressorer på gang flere ganger for natta, gav ikke mye nattero.

Med vindpølsa rett ut, var vi usikker på om det var trygt å kjøre over brua, men vi så jo at andre gjorde det, og at den sikkert ville ha blitt stengt om det var fare på ferde….Hele Danmark er forresten så flatt, at vinden er like plagsom overalt….

På ferga til Tyskland kom vi på samme dekk som denne dyrebilen. Vi hørte ikke så mye fra dyrene i den, med lukta var ganske intens😯

Vi har ikke lagt noen retning på reiseruta…. Vi har enda tid til vi må ta en bestemmelse….Mens vi «venter» så kler vi oss i flere lag med ull både natt og dag🤪 Selv med blank himmel og sol er det ikke mye varme å oppdrive…..

Vindturbiner enten på land eller til havs ser ut til å være det eneste som kan redde energimangelen i Norge, til tross for at det må mange turbiner til for å få så mye energi at det monner, og til tross for at det er en ustabil energiform.

Som sagt så har jeg prøvd å rette søkelyset mot alternative energikilder, som hver i sær ikke gir enorme mengder med energi, men som til sammen kan erstatte bl.a. den energien man mener man trenger vindturbinene til. Og som derigjennom skåner miljøet.

Jeg tror at vindturbinmotstandere må bli flinkere til å peke på alternativene, for det er det man får spørsmål om når en ikke vil ha de forurensende turbinene.

I dag handler det om overskuddsenergi som tar i bruk restenergi som er til overs i samfunnet og som ellers ikke brukes til noe.

Biogassproduksjon på gården. Økte energipriser har økt interessen for biogass. Inntil nylig krevde anlegg for produksjon av biogass store volum av husdyrmøkk eller annet avfall. Nå kommer det mindre, rimeligere gårdsanlegg som kan gjøre biogassanlegg aktuelt for flere. Gårdsanlegg for produksjon av biogass har vært i markedet i vel 15 år, men frem til nylig har det blitt installert svært få anlegg. De siste årene har det skjedd flere ting som gjør slike anlegg mye mer interessante enn de har vært. Gjennom tilskuddsordningen for fornybar energi, kan Innovasjon Norge nå gi 45 prosent investeringstilskudd for biogassanlegg. I tillegg har det kommet tilskudd for å levere husdyrgjødsel til biogassanlegg.

Slike anlegg produserer så mye varme, ofte mer enn et lite anlegg trenger, så noe av energien brukes til en gassdrevet generator som kan produsere strøm nok til bruket, og til salg.

Flere gårder kan samarbeide om å levere gjødsel. Flere fiskebruk lever også avfall til biogassanlegg. Ligger gårdene nær hverandre vil utnyttelsen av varmen til de nærliggende gårdene være mulig

Biogass fra metangass som siver ut fra gamle søppelfyllinger, flis fra treindustrien, avfall fra skogen, avfall fra kornindustrien m.m Slike anlegg finnes mange steder i Norge, og brukes som energikilde i fjernvarmeanlegg for eksempel i Gjøvik, Moss, Stavanger og Trondheim.

Restavfall. I Norge er det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, som må brennes fordi det er bedre for miljøet. Disse anleggene er pålagt å gjenvinne spillvarmen, som er en perfekt kilde for fjernvarme hele året rundt. Som for eksempel i Bergen, Hamar, Kristiansand, Oslo, Rakkestad, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund.

Fiskeslo og gatekjøkkenfett. Slakteavfall, brukt frityrolje, fiskeslo og skogsavfall kan omdannes til bioolje, som inneholder mye overskuddsenergi. Bioolje kan lagres og er perfekt å bruke i samspill med andre kilder i et fjernvarmeanlegg når det trengs ekstra energi. Som for eksempel i Bergen, Gjøvik, Kristiansand, Lillestrøm, Lørenskog, Mo i Rana, Oslo, Sandefjord, Sandvika, Sørumsand, Trondheim

Framtidas løsning. Overskuddsenergi handler altså om bruke energiressurser som er til overs i samfunnet ved å distribuere dem til husholdninger, næringsbygg eller industri som fjernvarme eller fjernkjøling.Det er egentlig ganske enkelt: Alt som er varmt kan varme opp vann. Vannet transporteres så i rør rundt om i byen og avgir varme på veien før det returnerer til kilden og varmes opp igjen. Denne sirkulære energien kan bidra til å både varme og kjøle.

Kilder: Overskuddsenergi.no