Endelig var den store dagen kommet: Gubbens 70-årsgave skulle effektueres: Tur til Island.

Sammen med rundt 50 stykker var turen plottet. Med «Fotefar Temareiser AS» som vert og guide, hadde vi og vårt vennepar i lang tid gledet oss til denne turen, og den ble helt fantastisk. Vi hadde guider som hele tida sto på og gjorde det aller beste for at vi skulle ha det bra. Som kjentmann hadde vi «Den legendariske» Gunnstein Akselberg, et oppkomme av kunnskap og historier, med førstehånds kjennskap til både nålevende og døde islendinger…..

Det var stadig oppdatering på hva vi skulle gjøre, hva vi måtte huske, og når vi skulle møte……….Reiselederne delte fint på oppgavene……

Vi hadde vel blitt forespeilet at været på Island kunne være litt kaldt og hustri. Denne dagen skinte sola fra nesten skyfri himmel, og folk trakk ut og satt og koste seg i varmen mens de ventet på skyss fra flyplassen

Dagen før, den 3. august, hørte vi på nyhetene at vulkanen ved Fagradalsfjall hadde startet et utbrudd. Vi sjekka straks, og fant ut at utbruddet var ca 40 km fra Reykjavik, der vi skulle bo. Var det trygt? Vi ventet på mulig info fra reiseselskapet, men hørte intet, så da tenkte vi det var trygt……På tur fra flyplassen var denne røykskyen det eneste vi så av vulkanen….

Første opplevelse vi ble loset til, var Den Blå lagune. Det er et geotermisk spa med mineralholdig vann og er en av Islands mest besøkte attraksjoner. Vannet er spillvann fra det geotermiske kraftverket Svartsengi kraftverk.

Midt uti vannet er det bar med iskalde drinker. I enden av anlegget er det gratis ansiktsmaske for de som ønsker det. Shampo og dusjsåpe er i alle dusjer, så det trenger man ikke ta med seg, bodylotion er også tilgjengelig. Handduk følger også med på billetten.

Oppholdet i Lagunen var så vellykket, at selv de minst badeglade gjerne ville ha gjentatt seansen. Ja, jubilanten var så begeistret, at han mente at bare denne opplevelsen gjorde rett for hele turen…….

16.- 18.5. Når vi forlater vingården Menk, har vi bestemt oss for å starte heimturen. Vi har god tid, men liker å somle, så vi trenger tida som er igjen. Vi setter Kassel som mål. Det er vel 23 mil dit. Og det blir en passe dagsetappe. Kassel er en by midt i Tyskland. Vi har kjørt mange ganger forbi den, men også overnattet, eller bare vært innom og rastet.

Vi tar inn på Kassel Camping , som har fått nye eiere og ei flott oppgradering siden vi var der sist; alt er nytt og fresht. Mange av servicehusene på campingplasser ved elver, står på påler. Det for å unngå de store ødeleggelsene når elvene flommer over. Det betyr også at de ikke er sælig handicapvennlige. På denne campingen har de laget heis for bl.a. rullestolbrukere, noe jeg aldri har sett her nede før….Framskritt👏👏

Middagen denne dagen er seifilét fra Lofoten. Gubben har foreslått å lage den i omniaen, men jeg har tviholdt på sprøstekt med løk og råkost til, og sånn blir det😋

Neste dag er det 17. mai, og vi «heiser» flagget på motorkassen. Morgenen er grå, men det klarner utover dagen. Vi har ingen planer….ser hva det blir til…..Men til byen skal vi, med flagg…….

Vi tenker at vi kan ta bussen til byen, men forstår lite av bussrutene , så vi tar beina fatt. Vi kjenner veien,- den går gjennom Staatspark Karlsaue, der har vi vært før. Det er en park på 1,5 km2, og var opprinnelig en barokkhage. Området var opprinnelig et sumpområde ved elva Fulda, men fra 1568, da det ble anlagt en rennessansehage i området der orangeriet ( kommer om det senere) ligger, har den blitt utvidet og forandret flere ganger til det den er i dag. Dagens Karlsaue er preget av planene for en barokkpark til landgreve Karl I av Hessen. Parken er også i dag oppkalt etter ham. Den opprinnelig strengt geometrisk-barokke plan som ble påbegynt 1680, ble fraveket mot slutten av 1700-tallet. Den tilhører fra 2009 European Garden Heritage Network.

Parken består av vann, kanaler, plen, mye skog, og noen områder med fin beplantning. En flott, grønn lunge «midt» i byen, med turstier på kryss og tvers .Et yrende fugleliv er det også. Ved inngangen til parken, i sør, i ligger et lite hus med blomster i hvitt og blått. Det står Herbstzauber Kassel på kartet, og jeg har funnet ut at det om høstene er fargerike utstillinger av blomster, og salg og framvisning fra markens grøde, der.

Det lille huset ligger foran brua som går til Siebenbergen, De sju fjell, ei øy som ble anlagt på begynnelsen av 1700-tallet. Den ble beplantet med sjeldne planter. Vi var der forrige gang vi besøkte parken. Da jeg skulle dit nå, var porten stengt, pga arrangement der. Jeg er foreviget ved kanten av vannet, og med Siebenbergen på andre siden

Siebenbergen fra en annen vinkel med noen av endene som huserer her, i forgrunnen

Her er litt av en skog med rhododendron.

Blomstene er svære. De kan sammenlignes med capsen min som ligger på ei grein.

En gammel stamme har blitt offer, kanskje for lynet. Et iøynefallende syn, vakkert.

På ei lita øy i Schwaneinsel, er det bygd et tempel. Det sees fra flere steder rundt sjøen.

Et bilde fra nettet måtte til for å få et nærmere bilde av tempelet…..Juks🙈

Ikke alt er like fint, synes jeg, men her er det helt vanlig. Dette grønne vannet ser uappetittlig ut, kanskje deg grønne er pollen, vet ikke…..

I nordenden av parken ligger dette «slottet». Dvs vi trodde det var et slott, helt til vi kom heim, og leste at det var et orangeri som var oppført mellom 1703 og 1710. Parkens opprinnelse var på området ved orangeriet, altså i 1568.

Et orangeri er et drivhus som benyttes til overvintring av sitrustrær og andre eviggrønne planter. Da sitrustrær kan nøye seg med mindre lys i løpet av vinteren, finnes det ofte kun vinduer på sidene, ikke i taket.

Om man studerer bildene godt, ser man mange hvite kasser/krukker med planter i. Jeg studerte den da vi gikk forbi, og jeg stusset over at det var så mange sitrontrær………nå skjønner jeg sammenhengen. Plantene var tatt ut fra orangeriet for å tilbringe sommeren ute……Takene var prydet av «greske» guder…..nei, vet ikke om det var det, men de var veldig lik.

Vi tok en pust i bakken på restauranten som var der. Vi trodde vi hadde havnet på et slott, og følte oss temmelig jøger🤪, tross det slitte møblementet.

Om man sruder bildet av orangeriet,vil man midt på, se ei gul sol på ett av vinduene. Det er starten på ei planetvandring som er ca 2.5km lang. Den skal vise planetene i solsystemet, og sola er altså her på orangeriet, som forresten også huser et planetarium……De ulike planetene markeres med en sånn «plakett» på bakken……Nederst på plaketten den stipulerte vandringa, som går gjennom, og litt forbi parken.

«Frame building» kalles dette kunstverket. Det består av to stålrammer som i siktet «rammer inn» orangeriet. Det tilhører Documenta 6. Documenta er en toneangivende internasjonal kunstmønstring i Kassel, Tyskland. Utstillingen arrangeres hvert femte år.

I tårnet på St. Elisabethkirken like ved, står denne mannen på ei gullkule…..

Fridericianum også kalt Kunsthalle Fridercianum er et museumsbygg. Bygningen ble fullført 1779 og regnes dermed som den første bygning oppført som museum. Forøvrig er museet også ett av de første offentlige museer på det europeiske kontinent.

Vi besøkte Martinskirche for å logge en cache. Kirka ble bygget i årene 1364 – 1462.

Vi skulle spise middag ute, og leita ganske lenge etter et sted som kunne servere glutenfritt. På Kokotao svingte vi innom, nesten forberedt på at det ikke var noe å få her heller. Der satt innehaveren med et barnebarn på fanget og bedyret at dette hadde han greie på, vi kunne trygt sette oss ned det. Vi ble ikke skuffet🤩 Vi fikk en hyggelig prat med han…..

Etter middagen gikk vi heim igjen, og da viste det seg at vi hadde gått like langt som om vi sånn sirka hadde gått i alle togene i Hemnes….over 16000 skritt……

13.-16.5. Det blir ikke noe vinsmaking i Ernst. Vi har bestemt oss for å dra til en annen, «skikkelig», vingård ved Rhinen. Vi er ikke inne og kjøper vin heller, og føler oss litt ussel når vi forlater plassen.

Vi har ringt til den nye gården og booket plass. Det er det sjelden vi gjør, men det er fredag og helg, og vi vet ikke hvor stort «trøkket» på plassen er. Den ligger i Ingelheim, bare 1,5t unna, i kjøretid, men vi somler alltid, så det tar snart dobbel så lang tid.

Vi ser huset, det eneste i mils omkrets, og kjenner på at NÅ kommer vi til en skikkelig vingård……Huset på prærien….?

Vi kommer «bakveien», og ser ikke det flotte skiltet som henger ved hovedporten…..Weingut Werner Menk

Resepsjonen huser også rommet hvor vinsmaking foregår. Det står klart til enhver tid, og folk kommer og går. Der henger også diplomer og medaljer vingården har fått for sine produkter.

Vi er de første som kommer denne dagen, så vi får velge plass. DET er vanskelig🤪 Hvor er den beste plassen………? Vi må være taktisk, og stille oss slik at vi ikke får naboer kloss innpå oss, passe på at vi har litt skygge i nærheten, og at parabolen ikke havner i «signalskygge». Vi finner oss en plass med oversikt over det meste.

Vi er så spent på vinsmakinga, at vi strener nedover til hovedhuset med en gang. Dagen er nydelig, og alle vinsmakerne sitter ute. Fem glass for 5€. Vi velger hver vår vin hver gang, og får dermed smake på 10 ulike vinsorter. Etter rangeringa står vi igjen med to favoritter, som vi sikrer oss noen flasker av.

Når vi har betalt flaskene, er det ikke mange kontanter igjen i pungen (de tar selvfølgelig ikke utenlandske kort😩), og vinbonden viser oss hvor vi finner minibank nede i nærmeste by…….Et stykke og gå, men bare en fin trimtur.

Middagen denne dagen blir grillspyd med svinefilé mm. Maiskolber er perfekt tilbehør.

Sola forsvinner sånn i nitida bak horisonten…..vi har hatt en nydelig sommardag

Neste dag plotter vi ruta ned til minibanken. Kommet dit, så får vi høre at der ikke er noen, nærmeste er i neste bydel. Vi legger trøstig ivei. Det er en varm dag, og sola steiker. Da vi har tatt ut penger, er det dags for lunsj på «Nonna Martha». Etter litt att og fram, greier vi å sette sammen en rett uten gluten…..Kelneren er ikke «helt god», men vi løser det…..

På vår vei gjennom vinmarkene støter vi på Lucas. Han er trainee, og er i opplæring på vingården. Dagens arbeid er å flytte på trådene på hesjene slik at de passer til dagens avling. Trådene, som er strenger,er på hesjene, flyttes på etter behov. Han var snart ferdig med dagens økt, og det var bra, for han hadde fått veldig vondt i armene

Veien heim ble ganske tung og lang. Det var godt med en pause og litt vann, under skyggefulle trær.

Vel heime igjen, var det godt med et fotbad, og en strekk i sola.

Kveldens middag er laks som vi kjøpte for noen dager siden. Må si at fisken verken så ut, eller smakte som laks. Fisken tilberedt i omnian sammen med diverse rotgrønnsaker og pimpernell heimefra, ble et såder måltid, nok om det🙄

12.5 Vi forlater Bernkastel-Kues med det for øye å finne en matvarebutikk. Det finner vi i Ernst, Edeka er kjeder vi handler ofte på. Mens vi står på parkeringsplassen og diskuterer hvor vi skal legge ruta videre, oppdager vi en Stellplatz ca200m fra butikken. Wohnmobilstellplatz Am Weinberg., akkurat det vi har leita etter: Bobilplass på en vingård.

Fra lufta ser denne delen av plassen sånn ut, bilene i en sirkel. Bildet er hentet fra Google Maps. Der er grei avstand mellom bilene i den ytterste ringen, noe trangt i den indre. Vi finner oss en plass ytterst, og går å «anmelder» oss.

«Anmeldungen» gjøres inne i Vinoteket. Det koster 10€ å stå her, med strøm, og det følger gratis vinsmaking på plassagiften.

I velkomstgave får vi denne flaska med hvitvin. Vi skal på vinsmaking, bare en trimtur først. Det er bl.a. noen geocacher som lokker.

Vi starter turen på «vingata» like ved. «Gata» går gjennom vinmarkene , og det er satt opp skilt som forteller om ulike ting i forbindelse med vindyrkinga, druesorter, vinprodusenter m.m. Veldig opplysende.

På vår tur treffer vi på dette gigantiske insektshotellet. Eieren, og byggmesteren er her, men han vil ikke være med på noe bildet, så gubben må posere for at vi skal kunne se dimensjonene . Bonden holder på å legge opp et stort stykke mark, der han bare skal ha blomster som biene liker. De er flink til å stelle for bier her i området……

Vi ser tydelig spor etter ugressprøyting, tror vi da.

Der de reklamerer for Ecovin, ser det slik ut: Oppharva i annenhver rad, og klippet i annenhver rad. Grunnen til at det ikke er oppharva mellom hver rad, har med rotsystem og vekstforhold til vinstokkene å gjøre…….

Vi går til enden av tettstedet Ernst. Vi har holdt oss på vinmarkene. Tilbake går vi gjennom gatene i tettstedet. Her er en staselig kirkeveg.

Også i Ernst har de sin måler for høyvannstanden til elva Mosel. Den er ikke så gammel eller så hoy, som i Kues. Ernst ligger nok høyere i forhold til elva, enn Kues.

Her finner vi vår første vinautomat, eller weinOmat, som det heter her. Ikke bare kan vi kjøpe vin, men man kan også levere tomflasker her, i et stativ på siden av automaten….

Turen vår tar så lang tid, at noe vinsmaking blir det ikke tid til denne dagen……….Og neste dag planlegger vi å dra videre..Det var ikke sånn vi hadde sett det for oss……

10.-11.5. Disse kartene jeg lager er for at jeg skal huske etappene vi har kjørt. Denne gangen er der fra Kinheim til Trier og tilbake til Bernkastel-Kues.

På vei til Trier var vi innom nok et verksted, og tenk, der lovet de å ta inn bilen og se på den…Jeg pakket min escape-sekk, tok ut stol og strikketøy, fikk tatt bilde av bilen der den stod på vent, og belaget meg på en lang dag i sola…….Etter ti minutter kom gubben tilbake, med beskjed at sjefen hadde sagt at de ikke kunne ta den inn, for denne reparasjonen kunne ta opptil en uke……

Dett var dett……..vi kom raskt tilbake til realitetene: Vi har en alde som ikke så lett lar seg reparere……

Litt slukøret finner vi fram til Reisemobilpark Treviris. Vi får, etter god hjelp fra ei tysk dame, sjekket oss inn via et ganske inviklet system med kort som lades med penger, og som skal brukes både på strømstolpen og i dusjen. Det er varmt, og vi bare sløver i varmen……Det er rart: Vi lengter etter sol og varme, men det skal ikke mye til før vi får det for varmt. Derfor er vi påpasselig med å finne plasser med litt skygge. Vi lager oss et spekefat, og tar det med ro på plassen. Er ikke engang på besøk i byen…..

Om natta er det kaldt, og strømmen fra stolpen slår seg av hele tida. Jeg er oppe tidlig og prøver igjen og igjen med kortet, men det slår seg hver gang av etter et par minutter…..Vi fryser, og bestemmer oss for å finne en «seriøs» plass neste natt.

Jukser litt, og poster noen gamle bilder fra Trier. Porta Nigra. En stor romersk port. Oppført ca. år 180 e.Kr. Navnet har den fått etter fargen sandstenen den er bygd av, har fått etter forvitring gjennom tidene. Den står på UNESCO’s verdensarvliste, og er Triers største turistatraksjon. Dette bildet tok jeg da vi var her i 2018.

Det andre minnet jeg vil vise er fra denne flotte restauranten vi besøkte, også i 2018, Historischer Keller, heter den. Tapp på bildene, så får du større bilder. Anbefales!

Vi forlater Trier med nesen tilbake nordover i dalen, Bernkastel-Kues er neste sted. Knaus camping er en kjent plass. Vi har vært her flere ganger, – den toskete innkjøringa er ikke forandret, like trang….Men jeg tror de har brukt nedstenginga til å pusse opp lokalene, for det er mer fresht enn noen sinne…

Vi har inntrykk av at turistsesongen mange steder kommer som julekvelden på kjerringa: gresset er ikke slått og plassene er ikke klare for å ta imot gjester. En gressklippermann har startet opp bortpå plassen, og han svinger raskt bort til oss, og tar tomta vår i en fei. Vet ikke hvordan det er med arbeidsmiljøloven her nede, men mannen har ikke øreklokker, og han klipper i tre-3- timer uten stans….dvs han har en liten stopp for å tenne en røyk,som han røyker mens han kjorer klipperen.

Her er ny vaskemaskin, så jeg sørger for å sette på en maskin med klær med en gang vi har kommet oss i orden.. Før kvelden er omme, er klærne tørre, og på plass i skapene. Neste dag er det også sol og varmt, så jeg bestemmer meg for å ta sengtøyvask også. Jeg er litt sent ute, og maskinen er opptatt når jeg kommer med mine klær. Jeg setter baljen på vent i vaskerommet, så det vises at neste mann venter på maskinen. Imens luftes både dyner og puter.

På veien hit har vi handlet jordbær og vaniljesaus, det smaker godt i finværet.

Dagen med sengetøyvask blir litt hektisk. Det er sånn vind, at klærne blåser av snorene. Med bare ti klesklyper, må jeg passe på hele tida. Klærne tørker på et blunk, og en time etter at dynetrekket er vaska, er det lagt på senga igjen. Det er veldig varmt, og jeg forbanner meg selv at jeg begynte med dette……..Men etter ei kvile i solstolen, er jeg «fit for fight» igjen, og bestemmer meg for å gå en tur til byen, selv om sola steiker: Jeg må finne et apotek, og så er det en cache som lokker…….

Nicolaus fra Kues var en tysk kardinal, filosof og matematiker og en betydelig tenker og teolog. Han levde på 1400-tallet. Byen er veldig stolt av ham.

Dette huset har avmerket flomhøyder på elva Mosel. Det øverste merket er fra 1784, og er 5-6-7m opp. Jeg lurer på hvordan disse husene som har vært under vann mange ganger, ser/kjennes ut innvendig🙄

Et staslig hus jeg så på min veg.

Tar også med dette, som frister med utleie av rom, leilighet.

Oppafor Bernkastel ligger Landshut, et slott i ruiner. Det ble ødelegt av brann i 1692. Nå ligger en fin restaurant der oppe. Vi har aldri vært der……..det må bli neste gang…..

Glimt fra bybildet.

Om kvelden er det middag fra grillen, kyllingfilé,løk og pølser. Med en tysk potetsalat til….Den typen skal vi ikke kjøpe mer……

Vi har et belgisk par som naboer. Han er stadig bort til oss for å snakke om Norge. De venter ny bil i juli, og har tenkt seg nordover. De drar dagen før oss, han er innom og forteller at de skal flytte til en rimeligere camping. Jeg har ikke spurt på prisen her, og han vil ikke si noe, rister bare på hodet og sier :dyrt……

Når jeg betaler neste dag, for to nettet, blir det 95€. Noe dyrt synes jeg, men så er jo strømforbruket medtatt. Og stabilt var det også.

8.-9.5.Jeg har sett meg ut et sted med cacher lett tilgjengelig, og der skal vi innom i dag. Stedet er Zell, og vi har sett oss ut hvor vi må parkere. Etter Zell overnatter vi Kinheim

Det var slett ikke enkelt å komme seg til cachene. Terrenget var bratt og ugjennomtrengelig utenom veiene, så det var om å gjøre å komme seg til den mest strategiske plassen, og så følge veien. Det ble en veldig lang tur, så jeg måtte be gubben å hente meg da jeg kom meg til første bilvei. For første gang kom det noen andre cachere mens jeg logget en av cachene. Det var en «begivenhet» som måtte foreviges. Mannen i følget strakte fram den ene foten for å vise meg den ene tatoveringa…….Nerd?!

På oversiktsbildet over en del av lia, sees de mange veiene, som egentlig er arbeidsveier, men som også er skiltet som turstier.

Med utsyn over landsbyen Briedel, traff jeg en familie på søndagstur. De ville gjerne ta et bilde av meg, da jeg spurte. Det var egentlig en for varm dag for meg å ta en slik tur på, men nå var jeg halvveis, og det var bare å fortsette…. Belønninga var 14 cachefunn👏👏.

Vi overnatta i Kinheim, et sted vi har vært før. Ok plass, men noe krøkkete omsorgsplasser, midt i innkjøringa. Det er varmt, og vi trenger ikke strøm.. 9€ uten strøm. En gammel mann stiller seg forsiktig bort til oss, han snakker et språk jeg ikke forstår, men omsider skjønner jeg at han vil si ifra at om vi vil se TV, så må vi flytte oss et par meter lenger bak, for det vil bli signalskygge bak et tre……Vi flytter oss ikke, men får TV-signaler likevel😀

Dagen avsluttes med kjøttboller m diverse rester i Omniaen. Inspirert av fiskebollene for noen dager siden, – eller var det i går🙄

6.-8.5. På nattmorgenen den 6.mai, er det ikke strøm på strømstolpen vi er tilkoblet, og det er iskaldt i bilen. Når vi skal gjøre opp for overnattinga, påpeker jeg at vi hadde EN hensikt med å ha strøm, og det hadde vi ikke fått………Vi frøs…..Hun slo av 5€ på leia, så vi betalte 20€ for den natta. Vi hadde fått dusjet og vasket klær, så vi var egentlig fornøyd.

Vi kjører videre med det for øye å finne oss en plass over helga. Sola skinner, og det ser ut til å bli en dag med litt mer sol og varme enn vi hittil har opplevd. Etter ca 40 minutters kjøring, finner vi det vi alltid søker i Moseldalen: En plass bare noen meter fra elva, vi er kommet til Ediger -Eller.

Det ser tett ut mellom bilene, men vi får en akseptabel avstand til våre naboer, og slår oss ned. Prisen er heller ikke noe å utsette på, 11,5€ pr døgn, m strøm.

«Han ryk opp med solskinn», og shorts og solhatt kommer fram. Saueskinnene i stolene ligger der av «gammel» vane.

Det er utrolig deilig bare å sitte der, og la verden flyte forbi. Lektere med kull og olje, cruiseskip, småbåter, kanoer, kajakker……Et par med opp-pakning på en trøbåt….ferien deres👍

Vi tar en tur til byen, rett over gata, for å se om vi finner matbutikk. Det er noen dager siden vi gjorde innkjøp………Byen, en typisk by ved Mosel: Gamle, pittoreske hus, bierstuber,veingut, bäckerei……Lite kolonial, men vi har heldigvis Vesterålens fiskeboller i bilen, så vi berger oss. Gubben fant en mann og ei dame, som han gjerne ville ha med seg heim…….et kunstferdig arrangement viser hvilke steder vi kan besøke på ei vinvandring rundt i byen.

Vesterålens fiskeboller, på ei seng av poteter, gullerøtter , sellerirot og purreløk…Tilberedt i omniaen…..Nok en gourmetmiddag fra gubbens hånd😋

Våre trivelige naboer fra Nederland. Hun jobber i politiet, han gartner. De var behjelpelig med tips om gode restauranter, og han fortalte hvordan vi greit kunne komme oss opp i vinmarkene…….Ellers hadde de, som mange andre vi traff, vært i Norge, nærmere bestemt i Tromsø

Den «veien» vi ble anbefalt for å komme oss opp i høyden, var ikke noen vei…….Det var en lite brukt sti i gjennom vinmarken. Senere har jeg lest at vinmarkene kan være så bratte som 70-80% stigning😮 Jeg slår ikke av for en kjenning at stigninga var over 75%…….Jeg hang i jernstenger som var satt opp med ca 1,5m mellomrom. Med et underlag bestående av små skifer, var det umulig å få feste. Jeg dro meg opp etter armene, og var glad da vi endelig var oppe på veien. Det var mitt påfunn å ta den veien…..skal aldri gjøre det mer. Vi var sikker på at «hele» byen hadde fulgt med de to gærne turistene, og ventet nesten at det stod noen der oppe og kjeftet på oss…….Heldigvis stod det ingen der, og vi kunne såvidt fortsette det vi var ute etter: Jakte etter cacher……Vi fant fire……

Med det forrige restaurantbesøket friskt i minne, var det med spenning vi dro på byen lørdag kveld….Målet var St. Martinuskeller, som nederlenderne hadde anbefalt…..Det ble en suksess: Fine omgivelser og atmosfære, kelnere som kunne sine saker gjorde at vi satte oss trygt og avslappet ned og bare nøt maten og vinen🥰🥰

Et bilde av maten er på sin plass🤩🤩

Hvordan går det så med alden? Gubben mailer og ringer til produsent, forhandler,verksted..m.m. Ingen skjønner hva som har foregått, noen sier det ene, andre det andre…..og vi er fremdeles fri for varme i bilen. Nå får det mindre betydning, ettersom været blir varmere, men vi får ikke varmvann til oppvask og dusj…..

Det skal ikke ta gleden fra oss, så vi tenker minst mulig på det, og koser oss som best vi kan.

5.5. I dag skal vi videre….men hvor? I Koblenz møtes elvene Mosel og Rhinen. Mosel har vi besøkt mange ganger før, Rhinen bare 1 gang. Vi har nesten bestemt oss for Rhinen når vi tar farvel med naboene. De reiser mye i området, og sier bestemt at Mosel er best…….flest stellplatser, vakrere, og roligere, ikke så mye togstøy (?!) Javel, da blir det Mosel ……

Vi finner er camping ikke så langt opp i dalen. Vi har bruk for strøm, vi må vaske klær, og vi må dusje………Når ikke alden fungerer, har vi heller ikke varmtvann når vi ikke står koblet til strøm…..Google sier ruta tar 19 min, vi bruker sikkert mer, men det viser bare hvordan vi «luffer» sakte avsted…..

Vi var ganske tidlig på han i dag, så vi kommer til campingen før tolv.. Etter å ha raka oss ei tomt, gresset var just slått, men ikke fjerna, bærer det avsted for å vaske klærne. Det er å få poletter i resepsjonen, 3,5€ pr vask, og 3,5€ for tørketrommel. Jeg kjøper to stk, men avventer været før jeg bruker tørketrommelen. Lufttørking er best, og sånn blir det.

Vi har bare bruka ullklær til nå, så de må vaskes. Vi hadde jo ikke tro på at det skulle være så kaldt, så vi har jo ikke tatt allverdens med oss…..

Jeg bestemmer meg for å ta en cachetur oppi åsen. Det er for en gangs skyld ikke så langt til de nærmeste cachene. Et stykke oppe ser jeg utover elva, og campingplassen, som ligger på ei øy uti elva.

På denne turen lærer jeg mye……..Her i området er de svært opptatt av klima og miljø…….Som kjent er insektene viktig for frukt og bær og blomster…..Langs den veien jeg går,er det satt opp mange insektshoteller, store og små. Jeg studerte ett på nært hold, og ser at i hvertfall der var det flere beboere…

I alle åssidene, eller kanskje fjellsidene, er det bygd terasser av tørrmurte steinmurer. Tørrmurer er murer uten noe annet bindemiddel enn steinene. Disse murene gjør at klimaet har blitt varmere enn uten dem. Sola skinner på murene, som magasinerer varmen, pog gjør at jorda bli oppvarmet, og gjør det gunstig for både varmekjære planter og dyr, å vokse i området.

Man tror det var romerne som innførte vindyrking i Moseldalen, vel 100 E.kr..Dermed har disse murene gitt Moseldalen et «bedre» klima enn den opprinnelig hadde…..Der jeg går denne dagen. bærer mange områder preg av «forfall». De gamle murene er overgrodd, og landskapet oppafor murene er helt igjenngrodd. Distriktets landbruksmyndigheter har jobbet mye med hvordan man kan få markene og murene tilbake til slik det var før overgroinga. Eksempler jeg så på en plakat var å bruke ild, maskiner, menneskelig kraft, og/ eller beitedyr. Gjøres det ikke noe, kan de risikere å miste mange varmekjære planter og dyr. Den observante leser vil se en cache som har gjemt seg under det nederste trinnet i denne overgrodde trappa.

Jeg er ikke så god på selfier. Da jeg stod å ville forevige meg selv mot denne utsikte oppover dalen, kom det en mann med en hund langs stien, og jeg fikk han til å ta et bilde av meg.

Måtte jo kvittere med å ta et bilde av ham, og hunden Chewy.

Stien går gjennom mange fine partier.

Jeg ser stien på en annen måte når jeg går tilbake.

Denne traktoren stod tilsynelatende på samme sted da jeg kom tilbake, som da jeg gikk oppover. Jeg skjønte straks, da jeg studerte den, st den stod der av en grunn, og ikke på nøyaktig samme sted. Nedenfor foten til mannen er det et hjul som akkurat nå snurrer inn en stålwire.

I enden sv ståltråden står denne mannen på en plog, eller i hvert fall noe som snur jorda, mens han dras opp via wiren. Det vises ikke så godt hvor bratt det er, men nå forstår jeg hvordan de jobber.

Når jeg kommer ned fra åsen, blir jeg minnet på hva stedet heter, Hatzenport

På cachekartet mitt har jeg fått 6 nye smilefjes. Det er jeg fornøyd med 👍👍 Her sees campingøya uti elva.

Dagen avsluttes med en god dusj, og en Lun salat.